Kuhlaus første forsøk på å skrive musikk for fløyte ble gjort i Hamburg, men det var på 1820-tallet at han begynte på en rekke verk for fløyte og klaver, inklusive de som spilles her, op. 83, som ga ham tilnavnet ´fløytens Beethoven´. Den første sonaten i op. 83-settet balanserer stilmessig mellom Mozarts og den tidlige Beethovens klassiske verdener, og den unge romantikken til Weber, Kuhlaus samtidige. Den andre sonaten har sterkere ekko av Beethoven, med en dramatisk, langsom introduksjon i c moll. Den tredje sonaten er innehar både salme-lignende og livlig briljante sekvenser. Gjennom alle de tre sonatene skriver Kuhlau lydhørt og med forståelse for både fløyte og klaver, og gir musikerne mange muligheter til å vise fram sine ferdigheter uten å ødelegge disse verks integritet.